... og så avslutter de med verdens sakteste vals. Akkurat der og da, er den også verdens vakreste vals. Sukk, mitt hjerte.

Når jeg trekker fram dette med vals, er det som følge av en særdeles veloverveid vurdering. Det inntreffer nemlig bare unntaksvis, at dette bandet framfører en type musikk der det er mulig å telle takta. Lenger unna fire fjerdedels rock'n'roll eller streit bebop er det vanskelig å komme.

Han begynner helt aleine. Arve Henriksen, mot sitt eget ekko – og jeg skjønner med en gang at jeg så godt som aldri har befunnet meg så inni en konsert, helt fra start av. Midt inni musikken. Det tar tjue minutter før lyden av noe som kan minne om et groove velter ut. Lyssettinga er fantastisk, selv om den antageligvis ikke er vanskelig å kjøre. Eivind Aarset sitter der, midt i ei lyskjegle, hele konserten gjennom.

Det jeg forsøker å si, er at alt stemmer. Lyd og lys står strengt tatt helt stille, akkurat som aktørene på scenen. Jan Bang går forresten – på vandring mellom alle sine elektroniske duppeditter. Hvilke lyder han frambringer, og hva som stammer fra Eivind Aarsets strenger og datamaskiner – se, det er umulig å vite. Aarset spiller vitterlig gitar, men det er umulig å høre; alt lyder «data» – og gjennomgående ser det ut som om han er i ferd med å skifte en eller flere strenger, uopphørlig. Det gjør han imidlertid jævlig bra.

Arve Henriksen spiller hele tida, og er så definitivt showets store stjerne. De gangene han lar trompeten ligge, synger han. Ikke akkurat Chet Baker-vokal, men nydelig. Han kunne gått inn som sopran i Sølvguttene hvilken dag som helst. Smått søvndyssende? Noen vil helt sikkert oppfatte det slik. Jeg er uenig, og gleder meg heller storligen over de få gangene det virkelig lukter Weather Report. Men, som sagt – slike øyeblikk forekommer bare svært sjelden. Som du sikkert forstår; det er kontrastene som skaper spenning.

Arve Henriksen har spilt inn sin versjon av Miles Davis og Gil Evans' «Sketches of Spain». Det gjør han glimrende. Men «Cartography» vil bli stående som en mye viktigere utgivelse i hans katalog. Dette verket har nemlig potensiale til å bli Arve Henriksens egen «Sketches of Spain».

Intet mindre.

Arild Rønsen

Arne Nøst (tegning)