|
 Livet er for kjipt. Når du må forlate konsertsalen etter førti minutter og seks låter, midt i introen til «Crazy Love» - på grunn av noe så prosaisk som en deadline ... Men hun er nydelig.
Hun ankommer scenen i svart dress, som ei dronning, bukker pent til høyre og venstre – hun er tross alt datter av en offiser og ei baronesse.
Good evening, sier hun. - I'm really glad to be in Molde.
Tenk det; en av rockens største skandale-ladies. Fra det første møtet i the swingin' sixties, i London, tok det bare noen måneder før hun hadde testa senga med Rolling Stones' grunnlegger Brian Jones, og deretter to av bandets mer framtredende medlemmer; Keith Richards og Mick Jagger. De hadde svært forskjellige kvaliteter i så henseende, om vi skal tro førstehåndskilden. Og det skal vi jo.
Men nå, altså, i Molde – som ei distingvert, og framfor alt respektert litt-over-middelaldrende dame. Man blir bare ikke mer <I>cred<I> enn Marianne Faithfull.
Når Marianne Faithfull ringer, svarer man ikke nei – ikke om man nå så heter Beck Hansen, Damon Albarn (Blur), Billy Corgan (Smashing Pumpkins), Jarvis Cocker (Pulp), PJ Harvey, Morrissey (Smiths), Nick Cave – eller altså, i sin tid, Mick Jagger eller Keith Richards. Hvem skriver en musical spesielt for Marianne Faithfull, andre enn William Burroughs og Tom Waits?
Marianne Faithfull er en sånn person du forbinder med uttrykket «å ha det». Enten har du det, eller så har du det ikke. Mrs. Faithfull har det, i bøtter og spann.
Men jeg syns ikke spesielt mye om at hun må ha tekstene sine på notestativ. Mange av verdens flinkeste vokalister benytter seg av samme metode – vi nevner i fleng; Steven Tyler, Bob Dylan, Ulf Lundell – men det forhindrer ikke at det virker forstyrrende på konsentrasjonen, både på sangeren og publikum, når vokalisten til stadighet må kikke ned på Skriften.
«This is Broken English», sier fruen. En av de vakreste sangene som er skrevet, strengt tatt i harmonier som strekker seg over hele to akkorder. Det holder, det.
Men flinkest er hun, på sine eldre dager, når hun tolker sanger som ble lagd litt før hun sjøl ble født. Brecht & Weill. «Tolvskillingsoperaen».
Men så forholder det seg altså slik at virkeligheten innhenter oss. Rett etter at fiolinisten har slått an «Mack The Knife», og publikum så vidt har fått seg presentert klarinettintroen til «Crazy Love», så ... Vel. Deadline.
|
