|
Etter en begynnelse som pianist på gutterommet i Kristiansand på 1970- tallet kjøpte Jan Bang sin første synth, en KORG Polysix. Da åpnet det seg en ny verden av muligheter for den nå veletablerte og velrenomerte instrumentalisten, med et instrument mange har hørt, men få har kjennskap til.
Strykebrett
-Jeg kjøpte min første sampler rett etter den første synthen. Den måtte jeg sette på strykebrettet på rommet mitt for den skulle komme på rett plass. Sammen med min gode venn Eric Honorè dannet vi band og begynte å lage musikk. Jeg ble raskt opptatt av lyd, eller lydbildet og ikke det tekniske ved verktøyet. Kanskje rart for en som driver med mitt instrument, men fokuset på helheten tok helt overhånd. Dette førte til at produksjon av musikk, ikke bare egen, men også andres tok mer tid.
På tidlig 90-tall flyttet Jan til Oslo der han ble med i et produksjonskollektiv med blant annet per Martinsen og Bjørn Torske, samt noen av dem som vi nå kjenner mest fra Röyksopp, altså Tromsø i Oslo. Der produserte han plater for Bertine Zetlitz og D`sound og var inne i «popverdenen» i en periode. - Popmusikk ble etter hvert limitert og ga ikke lenger noen utfordring. Jeg begynte derfor å remixe en del skiver, som Khmer plata til Nils Petter Molvær. Dette ble et innpass i en ny og mer spennende sjanger.
Fokus
Audun Kleive ble etter hvert en god samarbeidspartner. Han introduserte meg for det improvisatoriske lydbildet og Arve henriksen. På midten av nittitallet fikk Jan jobbe sammen med Bugge Wesseltoft, og var med på å skape New Conseption of Jazz.- Fra før var jeg vant til å gjøre samples i studio, et håndverk som man kunne bruke tid på, men når Bugge spurte om jeg hadde noen idèer til prosjekt, da hadde jeg akkurat fått tak i en livesampler, et instrument med evnen til å ekstraktere lyd fra akustiske musikere gjennom en mikser, for så å legge ut dette igjen i lydbildet. Dette ble i første rekke brukt i en groovebasert sammenheng der Bugge gjerne ville gjøre musikken mer tilgjengelig eller «dansevenlig.»Det virker som om folk virkelig fikk opp øynene for hvilke muligheter som lå i min rolle etter dette. Jeg kommer aldri tilbake til popen. Den er for stigmatisert.
«Kjeder jeg meg så slutter jeg og begynner på noe nytt»
Musikken er en meny
-Jeg er generelt opptatt av lyd og alt er lydkilder. Man vil skape rom både rytmisk,kontemporært og ambient. Jeg jobber i fortid, nåtid og fremtid. Fokuset jeg har opparbeidet meg i studio, det å lytte etter detaljer, gjør at jeg kan fungere som en livemusiker. Det å arbeide med skapende musikk som jazz er, gjør at du må være tilstede. Du kan si at musikken er en meny, der musikerne er ingrediensene som settes sammen til en rett. Jeg må bare tenke på hvor mange gram eller kilo jeg skal ha av hver for å få den rette smaken.
«Du kan si at musikken er en meny, der musikerne er ingrediensene som jeg må sette sammen til en rett»
Følge eget fokus
Jan Bang er en musiker som har arbeidet med mange artister, og som ikke ser noen begrensninger i musikken. -Kjeder jeg meg så slutter jeg og begynner på noe nytt. Det er et hav av muligheter. Vi lever i tiden og må benytte oss av den. Vi er priviligerte i Norge der det er lov å lage original musikk og få ros for det. Vi skal være glade for at vi ikke er en del av den amerikanske glamouren.
Tekst: Jan Inge Tangen
Foto: Emil Marøy
Bildetekst: Jan Bang i sitt eget lydunivers |
