|
Fire flate -
Spalter
|
|
fredag 23. juli 2010 16:30 |
|
Jeg aldri i mitt liv sittet i en redaksjon før, men hvis det jeg sitter i nå er en redaksjon, forstår jeg hvorfor journalister drikker.
 Ta nå denne Rønsen. Merkelig skrue. Maktmennesket fra Vallefaret, nå også kjent som Gamlis-slakteren. Mannen har hisset på seg hele jazzkultureliten - (syv eldre herrer som for tiden befinner seg i Molde) - fordi han påpekte at bandet til Rollins var litt skraklete. Herregud. At det bare kom 34 stykker på Rollins er festivalledelsens feil - de glemte jo å sende ut brosjyremateriell til gamlehjemmene. Jeg støtter Rønsen på det der med Rollins. Jeg var også på Kongsberg, der Sonny framsto som så potent at han kunne feid over tre damekor på tjue minutter. Ikke sånn nå nei. Stavre rundt i nattskjorte og høres ut som en kazoo – det holder ikke.
|
|
Fire flate -
Spalter
|
|
tirsdag 20. juli 2010 18:11 |
|
Det var på jazzcampen man måtte bo. Selvsagt. Vi satte opp teltet, kikket opp på himmelen og håpet det beste. Det slo ikke til.
|
|
|
Fire flate -
Spalter
|
|
tirsdag 20. juli 2010 18:11 |
|
Det er noe helt eget med Storgata under jazzfestivalen. La meg innrømme det med en gang: Jeg handler aldri mine plastikkbuddhaer noe annet sted enn her. Utvalget overgår selv Chinatown i New York. På samme måte har jeg det med bongotrommer, afrikanske trehyener og Stretchy Devlon silikonlokk. Mangler det et silikonlokk i kjøkkenskuffen, venter jeg med innkjøp til jeg ankommer festivalen. Alle mine kunstkupp har jeg også gjort her i kraalen. I år sirkler jeg spesielt rundt et sorthvitt aktmaleri i 70 x 90 cm som sannsynligvis er skapt ved at kunstneren blåste opp et Cupidobilde i kopimaskinen og malte oppå med matpapir mellom. Sånt er vanskelig å finne i våre dager. Jeg tror jeg går for det bildet. Det forestiller to unge velskapte mennesker som har seg på (muligens) japansk vis.
|
|
Fire flate -
Spalter
|
|
mandag 19. juli 2010 16:22 |
|
Det startet på Kalvøya i 1973. På scenen sto Frank Zappa og The Mothers of Invention. Da de satte i gang sitt sinnsvake, burleske maskineri, blåste de hjernen min kjemisk rein for alle preferanser jeg hadde hatt for musikk.
|
|
|
Fire flate -
Spalter
|
|
fredag 17. juli 2009 21:21 |
|
Da Knut Borge i går ettermiddag, med jazzlege og radiokåsør Kjetil Ytre-Arne som kilde, kunne bekrefte at forskningen rundt begrepet navlelo har stått stille, mens produksjonen av navleloet beviselig har økt – da er det ikke vanskelig å si seg enig. Med dette avsindige misforholdet dokumentert, burde det være overflødig å tilføye at medisinen på enkelte område står noe tilbake å ønske, og da ganske særskilt innen faget lodotteri. Ikke en gang festivalmedisinens grunnlegger, altså Ytre-Arne, som vitterlig har boret seg inn i dette neglisjerte tema; et emne som ifølge Borge har kastet utallige vokalsamfunn ut i splittelse – ikke en gang han, altså Ytre-Arne, har klart å gi studiene rundt navleloet sin fortjente plass.
|
|
Fire flate -
Spalter
|
|
fredag 17. juli 2009 13:36 |
|
Straffe
I 1920 stod den 19 år gamle Finn Berstad ved straffemerket i ein kamp mellom Brann og svenske Djurgården. Dommaravgjerda var omstridd, svenskane protesterte kraftig, og presset mot Berstad auka då Djurgården-keeperen forlet målet. For Berstad var det berre å dytte ballen mellom stengene. Men som det står i den glimrande boka ”Fotball!”, som Finn Olstad og Matti Goksøyr i 2002 skreiv til hundreårsjubileet for Norsk Fotballforbund:
|
|
|
|
|
|
|
Side 1 av 4 |
