Jeg aldri i mitt liv sittet i en redaksjon før, men hvis det jeg sitter i nå er en redaksjon, forstår jeg hvorfor journalister drikker.

Ta nå denne Rønsen. Merkelig skrue. Maktmennesket fra Vallefaret, nå også kjent som Gamlis-slakteren. Mannen har hisset på seg hele jazzkultureliten  - (syv eldre herrer som for tiden befinner seg i Molde) - fordi han påpekte at bandet til Rollins var litt skraklete. Herregud. At det bare kom 34 stykker på Rollins er festivalledelsens feil - de glemte jo å sende ut brosjyremateriell til gamlehjemmene. Jeg støtter Rønsen på det der med Rollins. Jeg var også på Kongsberg, der Sonny framsto som så potent at han kunne feid over tre damekor på tjue minutter. Ikke sånn nå nei. Stavre rundt i nattskjorte og høres ut som en kazoo – det holder ikke.

Men altså - Rønsen. Blir ikke klok på fyren. Jeg bløffet meg inn i redaksjonen fordi noen trodde jeg kjente Rønsen. Feil. Har aldri snakket med fyren før nå. Men nå har jeg oppdaget at jeg liker ham. Eller – det må jeg jo i det minste skrive, siden fyren kaller seg redaksjonssjef. I hvert fall er jeg blitt dritgod til å late som jeg liker ham, og muligens er det fordi han ler av vitsene mine. Jeg har nå tilbudt Rønsen å kjøpe vitsen min om Sonny Rollins som ble hyret inn som ”Artist In Reconvalesence”. Femti spenn. Vi får se om han blar opp. Øl er jo dyrere enn plutonium her i Molde, og et bittelite halestykke av innbilt kveite med posebearneaise går for 256 spenn på Egon. Rønsen – hør nå: Femti spenn for Rollinsvitsen – eller døden. Karen har et voldsomt markeringsbehov. Leverer gratis spalte i Klassekampen hver uke.  Nåja. Skrive kan han jo ikke, så derfor prakker han surret sitt på alle som ikke har råd til å betale. Rønsen. Mannen har over 5000 venner på Facebook. Not. De trykket sikkert bare ”Ja” fordi de ikke ville ha bråk.

Rønsen. Driver og skryter på seg ryggproblemer. Sjekketriks. Han satser sikkert på at damer med overskudd av morsfølelse skal komme og massere korsryggen hans, og så skal han liksom bråsnu seg. Krøplingtrikset. Eldgammalt. Finn på noe annet Arild, du får ikke pult med den strategien der.

Også dette her med at Rønsen nå plutselig insisterer på å stå og skrive. Skylder på ryggen der og. Jasså. Stå og skrive. Blargh. Men sitte og drekke, det kan han. Sannheten er at den gamle kommunisten egentlig drømmer om å være Lenin. Han har liksom fått seg en talerstol i redaksjonsrommet, der står han og hakker ned tullet sitt, og rager høyt over alle oss andre apekatter. Herregud. To hele sider om at han ble heit på Gigi. For en himmelsk søtsuppe. Og det bildet. My God. Kunne solgt det dyrt til Romantikk. Det er bare å innse det: Rønsen flyter på flesket her i Fire Flate, fordi han har lurt folk til å tro at det egentlig var han som fant opp Jazzfestivalen, flaneriet og trykkekunsten. Haha.  Må stå, sier han, av helsemessige årsaker. Åneidu Rønsen. Dette er bare kompensasjon fordi du bare er 140 på strømpelesten. Det er jo derfor du har så høy sveis også. Skal liksom øke på med noen centimeter.

Menmen. Man må jo like Rønsen likevel da. Det er liksom bare en av fyren.

Tekst: Dagfinn Nordbø