Bullshit (eller brønnpissing)

Noe av det gode liv ved å være på festival – jeg vil kanskje driste meg til å si det aller viktigste ved festivallivet – er å oppleve uventa oppturer: Fins det noe stiligere, enn et soul/rock'n'roll/rhythm and blues-band i svart dress og rødt slips? Svaret er nei. Og nå til dags befinner det stiligste av alle stilige band av denne typen seg i Molde. Så vidt jeg forstår, har de nylig avlagt eksamen på musikklinja ved en helt normal, videregående skole. Men de spiller ikke normalt! De spiller helt ekstremt! Bra!

Red Hot spilte i Alexandraparken i går formiddag. Og de kommer tilbake. Fredag og lørdag står de på scenen, mellom klokka elleve og ett. Jeg fikk ikke helt med meg om vi snakker rundt lunsjtider, eller 'round about midnight, men jeg anbefaler uansett at du innfinner deg rett etter frokost, i hvert fall om du ser for deg en plass nær scenen. For her blir det stinn brakke – og du våger deg ikke inn i parken uten quickstep-sko!

Men nå: Dagbladet – og dette må ikke oppfattes som noen privat vendetta, fordi jeg i gårsdagens avis var sitert på at Brann helt sikkert ville vinne 3-1 borte på Røkkeløkka. I så måte utviste Terje Mosnes som vanlig et stringent forhold til sine kilder. Men under vignetten «Dagblad-kåring/Skeiv Makt», presterer de mandag å presentere «Landets mektigste homofile» - og juryens ansikt utad, samfunnsredaktør Martine Aurdal, karakteriserer fesjået best sjøl, når hun skriver: «Er det virkelig noen grunn til å rangere maktmennesker ut fra hvem de tenner på?»

Nei, Martine – her er du virkelig inne på noe. Hvilket ikke kan sies om Hans Fredrik Dahl, som i samme avis skriver om den «suspekte» og «halvkriminelle» Michael Jackson. Er det ikke fremdeles sånn, at om man ikke er dømt – endatil i etterkant av lange rettsprosesser – ja, så er man å anse som uskyldig?

Var det ikke nettopp i Dagbladet, at Sigbjørn Hølmebakk lanserte uttrykket brønnpissing?