Den ”nye” platesamlingen

Musikkdistribusjon er et hett tema i disse tider. Platesalget er på vei ned og sannsynligvis på vei inn i historien for godt, det kan det vel ikke være noen tvil om. Samtidig er det lite som tyder på at folk hører mindre på musikk enn før, man hører bare på musikk på en annen måte. Tjenester som Spotify blir av mange regnet som redningen i kampen mot ulovlig nedlasning av musikk på nettet. Det er to varianter av Spotify, en hvor man må inviteres inn til gratis bruk av tjenesten. Dette er den reklamefinansierte måten å bruke tjenesten på, med reklamesnutter mellom låtene. Den andre måten å bruke Spotify på er å betale 99 kroner hver måned eller 999 kroner for et helt år – det er billig for å få tilgang på et enormt stort bibliotek med musikk i alle sjangre.

Når tjenesten i tillegg er oppgradert i forhold til kvalitet blir det å handle musikk som å abonnere på elektrisitet eller betale vannavgifta – og for mange av oss er jo musikk nesten like viktig som vann og strøm.

I Fire flates redaksjon er det nye verktøyet Spotify oppdaget for alvor. En sen kveld etter deadline, da avisen var levert trykkeriet og roen hadde senket seg, fant et lyst hode fram Spotify, reisehøyttalerne og noen glass med noe godt i. Det ble en veldig fin natt. Vi hadde tilgang på det meste av gamle musikkminner den kvelden og den ene assosiasjonen tok den andre. Som en av oss oppsummerte det dagen etter: dette er nesten som å dukke ned i den gamle platesamlingen. Og det i et redaksjonslokale på en festival langt hjemmefra.